DHEA-S, P
Bakgrunn
Dehydroepiandrosteronsulfat (DHEA-S) er kvantitativt sett det dominerende androgen i binyrebarken. DHEA-S er en metabolitt av dehydroepiandrosteron og har selv ingen eller meget lav androgen effekt.
Indikasjoner
Viriliserende tilstander hos kvinner, infertilitet og amenoré for å identifisere utgangspunktet for androgenene. Utredning av høyt androgennivå ved patologiske tilstander i binyrebarken. Binyrebaksvikt.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.
Veiledende referanseområder
Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder. Nyfødte har høye verdier da det dannes store mengder DHEA-S under fosterstadiet. Konsentrasjonen synker raskt etter fødselen. For aldersinndelte intervaller, se: Tabell referansegrenser DHEAS.docx
Tolkning
Høye verdier forekommer ved viriliserende tilstander som skyldes økt androgenproduksjon i binyrebarken, for eksempel medfødt binyrebarkhyperplasi. Meget høye verdier taler for hormonproduserende binyrebarksvulst. Moderat forhøyede verdier kan sees ved polycystisk ovarialsyndrom, men er ikke diagnostiske for tilstanden.
Lave verdier i forhold til alderen sees ved forsinket pubertet og ved primær binyrebarkinsuffisiens.
Analytisk og biologisk variasjon
| Analytisk variasjon: | 9,0 % | 2 |
| Intraindividuell biologisk variasjon: | 6,0 % | 3 |
| Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 10,8 % |
Referanser (+)
- Kilde til referansegrenser: egne data, Hormonlaboratoriet, OUS. 2023.
- Tall for analytisk variasjon er hentet fra Hormonlaboratoriet, OUS. 2023
- Tall for intraindividuell biologisk variasjon er hentet fra EFLM Biological Variation.
