Sykehuservervet anemi

Blodprøver kan gi anemi hos langtidspasienter og øker risiko for blodtransfusjon:

Sykehuservervet anemi defineres som utvikling av anemi under sykehusoppholdet og kan oppstå pga. hyppig blodprøvetaking, underliggende sykdom, inflammasjon og intravenøs væskebehandling. Pasienter med kroniske sykdommer har ofte anemi forut for innleggelse i tillegg til mindre funksjonell beinmarg og er dermed mer utsatt for alvorlig anemi ved sykehusopphold (1). Opptil 50% av pasientene har anemi etter innleggelse ved intensivavdeling. Blodprøvetaking trekkes fram som en viktig årsak (1, 2).

Blodtapet fra en enkelt prøvetakning er som regel ikke stort, men særlig for intensivpasienter og barn kan volumet etter flere blodprøver bli betydelig og øke faren for transfusjonskrevende anemi. Blodtransfusjon gir økt sykelighet og må derfor kun brukes på riktig indikasjon. Blodvolumet som tappes under et kortvarig sykehusopphold kan tilsvare flere måneders inntak av jern ved vanlig kosthold (1).

I en studie på intensivpasienter etter hjertekirurgi var gjennomsnittlig blodvolum tapt pga. blodprøver på 454 ml (3). Dette tilsvarer 1-2 enheter erytrocyttkonsentrat. Det er rapportert at mer enn 60% av intensivpasienter har behov for transfusjon dersom sykehusoppholdet varer en uke eller lenger (4).    

Det er derfor behov for økt fokus på blodprøvenes bidrag til sykehuservervet anemi.

Utvikling i analysemetoder bidrar til at blodvolum kan reduseres, og ofte kastes mesteparten av blodet i prøven. Av og til kan et stikk i fingeren og pasientnær analysering være et alternativ eller supplement til analysering på laboratoriet. Ved laboratoriene arbeider vi det kontinuerlig med forbedring av våre tjenester, blant annet ved å redusere blodvolumet til blodprøver (1, 2).

Sammen kan vi gjøre en forskjell ved å:

• Vurdere behovet for blodprøver
• Undervisning om restriktiv blodprøvetaking

• Redusere blodvolum til blodprøver, f.eks ved bruk av småvolum blodprøveglass
• Ta minst mulig blodprøver utenfor vanlig prøvetakingsrutine
• Begrense bruk av «faste analysepakker»
• Registrere totalt volum tatt av pasienten
• Vurdere Pasientnær analysering (PNA) dersom kvaliteten på svaret er god nok

Gjør Kloke Valg

Unngå repeterende blodprøvekontroller på kliniske stabile pasienter

Ikke stikk meg uten grunn. 

plakat blodig alvor.pdf