Albumin utgjør omkring 60% av proteinet i plasma. Det produseres i levercellene, ca. 12-25 g pr døgn hos friske unge voksne. Ved økte behov kan produksjonen minst fordobles. Voksne personer har ca. 140 g albumin i plasma, og ca. 180 g i vevsvæske. Halveringstiden for albumin i plasma er 15-19 dager; det meste blir nedbrutt av endotelceller. Proteinet har to hovedfunksjoner: Det er et transportprotein for bl.a. fettsyrer, bilirubin, kalsium, magnesium, kobber, sink, tyroksin, trijodtyronin og legemidler, og det står for 80% av det kolloidosmotiske trykk i plasma  som er en viktig faktor for vannbalansen mellom plasma og vevsvæske. Når albuminkonsentrasjonen i plasma synker faller også konsentrasjonen i vevsvæsken. Derfor sees som regel ikke ødemer før albuminkonsentrasjonen i plasma er under 20 g/L.

Utredning og kontroll av tilstander med forstyrret proteinsyntese eller unormale proteintap. Vurdering av væskebalansen. Utredning ved ødem av ukjent årsak. Tilleggsundersøkelse ved analyse av albuminbundne komponenter, for eksempel s-kalsium.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Kvinner og menn

Referanseområdene er hentet fra Nordic Reference Interval Project (NORIP) Scand J Clin Lab Invest 2004;64:271-84
 
Kommentarer til referanseområdene
Lavere verdier hos gravide. 10% lavere verdier hos sengeliggende. 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Høye verdier sees ved akutt dehydrering.

Lave verdier forekommer ved en rekke tilstander:

• Redusert syntese: Levercelleskade, malnutrisjon, malabsorpsjon og akuttfase respons.
• Økt nedbrytning: Inflammasjoner.
• Lekkasje til ekstravaskulært rom: Brannskader, sjokk og ascites.
• Økt tap: Glomerulonefritt, preeklampsi, proteintapende tarmsykdommer og brannskade.
• Overhydrering: Overbehandling med intravenøse væsker.

Uttalt reduserte verdier, under 25 g/L, sees i første rekke ved indre eller ytre tap. Moderat reduserte verdier, ned mot 25 g/L, er typisk ved inflammasjon, dårlig ernæringstilstand og væskeretensjon.

Metastaserende kreftsykdommer gir redusert albumin. Ved konstriktiv perikarditt kan man se uttalt hypoalbuminemi.

Feilkilder: Langvarig bruk av venøs stase i forbindelse med prøvetaking kan øke s-albumin med 5-10 g/L.