Notice: Undefined index: HTTP_ACCEPT_LANGUAGE in /var/code/prosedyrebok.web/www/charlie_setlanguage.php on line 2

Notice: Undefined index: HTTP_ACCEPT_LANGUAGE in /var/code/prosedyrebok.web/www/charlie_setlanguage.php on line 3
Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi
AA
Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi
 
Antistoff mot vevstransglutaminase, P
Sist oppdatert: 09.09.2014 Versjon: 1.0
Bakgrunn

Antistoffer mot endomysium er rettet mot antigener i endomysiet i glatt muskulatur. Hovedantigenet er vevstransglutaminase.

Indikasjoner

Mistanke om gluten-indusert enteropati (cøliaki) og/eller dermatitis herpetiformis. Kontroll av behandling med glutenfri diett.

Prøvetakingsrutiner

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Referanseområder
Kvinner og menn: Negativ

Kommentarer til referanseområdene
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Tolkning

IgA-antistoffer mot endomysium og/eller vevstransglutaminase har sensitivitet på 85% og spesifisitet  på  95 % ved ubehandlet gluten-indusert enteropati (cøliaki), trolig noe lavere ved dermatitis herpetiformis (1). Sensitiviteten er lavere hos små barn under 2 år. Antistoffene kan opptre før manifest cøliaki. Antistoffene forsvinner innen ett år etter iverksatt glutenfri diett og kommer tilbake innen ett år etter gjeninnføring av gluten i kosten. Vurdering av IgA-antistoffer forutsetter at pasienten ikke har IgA-mangel. Ved IgA-mangel kan det undersøkes på IgG anti-deamidert gliadin; ofte gjøres dette rutinemessig i alle fall.  Riktig bruk og vurdering av antistoffer mot endomysium og mot vevstransglutaminase kan redusere behovet for tarmbiopsi. Disse analysene kan også være nyttige for å vurdere compliance med hensyn til diett.

Referanser

1.   Vermeersch P, Geboes K, Mariën G, Hoffman I, Hiele M, Bossuyt X. Serological diagnosis of celiac disease: Comparative analysis of different strategies. Clinica Chimica Acta. 2012;413:1761-7. PubMed PMID 22771970

 
(c) 2017