APTT (tidligere Cephotest) er en test for kontaktaktiveringstid. Plasma inkuberes med et reagens som inneholder fosfolipidpartikler og en aktivator av faktor XII. Deretter tilsettes kalsiumklorid, og koagulasjonstiden måles (i sekund). Fosfolipidpartiklene er nødvendig for interaksjon mellom koagulasjonsfaktorene, en funksjon som celleoverflatene (trombocyttene) har in vivo. Aktivatoren er negativt ladde partikler som f.eks silica, ellaginsyre eller kaolin. APTT betraktes som en screeningtest på funksjonen til det interne koagulasjonssystemet, og testen er følsom for funksjonen til koagulasjonsfaktorene I (fibrinogen), II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI og XII, i tillegg til prekallikrein og HMWK. APTT er ikke følsom for faktor VII og faktor XIII.

Monitorering av heparinbehandling (ikke lavmolekylært heparin). Utredning av blødning eller ved mistanke om økt blødningsrisiko. Screening for forbrukskoagulopati (DIC). Kan være nyttig ved blødning og/eller mistanke om overdosering/akkumulering med direkte perorale antikoagulantia (DOAC), men nytteverdi av analysering av APTT er ikke fullstendig klarlagt for de ulike medikamentene (dabigatran, rivaroksaban, apixaban). DOAC skal ikke monitoreres. APTT er ikke indisert ved spørsmål om lupus antikoagulant. Analyser beregnet for utredning av antifosfolipid syndrom skal da benyttes (se lupus antikoagulant og antistoff mot fosfolipider). Generelt sett er APTT ikke indisert før kirurgiske inngrep uten at det er personlig historie eller familiehistorie på blødning da dette ikke er vist å kunne predikere alvorlig blødning i forbindelse med inngrepet. 

Pasientforberedelse
Ved heparinbehandling kan første kontrollprøve tas 4-6 timer etter start av behandlingen, og deretter 1-2 ganger per døgn. Ved spørsmål om akkumulering av direkte perorale antikoagulantia (DOAC) bør prøve tas rett før nytt tablett inntak (trough-verdi).

Prøvetaking
Citratplasma. Sentrifugeres snarest mulig. Sentrifugering og analysering bør utføres innen 4 timer etter prøvetaking (innen 1 time dersom pasienten behandles med heparin). Dersom dette ikke er mulig bør plasma sendes frosset. Prøvetaking fra kateter eller arteriekran frarådes da dette kan føre til forurensing med heparin eller fortynning av prøven. Dersom det ikke er mulig å ta prøve på anen måte må strenge kriterier for prøvetaking fra kateter (med kasteglass) praktiseres. APTT er følsom for preanalytiske faktorer (prøve tatt fra kateter, lang transporttid (FVIII reduseres overtid), underfylning av prøverør, feil prøverør), og ved mistanke om dette bør ny prøve tas, fortrinnsvis ved sykehuslaboratorium for å unngå transporttid.

Kommentarer til referanseområdene
Tidligere benyttet alle laboratoriene i Norge seg av samme APTT reagens (Cephotest), og da var referanseområde og terapeutisk område for heparinbehandling like i hele Norge. Nå benytter ulike laboratorier seg av ulike reagens med noe ulike egenskaper og dermed også noe ulike referanseområder og terapeutiske områder.

 Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder. Analytisk variasjon er beregnet ut fra analysering av internt kontroll materiale.

Forlenget APTT kan sees når konsentrasjonen av flere koagulasjonsfaktorer eller en enkelt faktor i det indre koagulasjonssystem (faktor I (fibrinogen), II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI eller XII), er redusert. Følsomheten for faktormangel vil kunne variere med APTT reagenset som benyttes. APTT vil ikke forlenges ved mangel på faktor VII eller XIII. Arvelig faktormangel er sjelden, men de hyppigst forekommende er arvelig hemofili A (faktor VIII-mangel) og hemofili B (faktor IX-mangel). APTT vil kunne være forlenget hos pasienter med von Willebrands sykdom der faktor VIII-nivået er redusert. Ervervede tilstander der APTT kan være forlenget er forbrukskoagulopati (DIC), leversvikt og vitamin K-mangel. APTT øker med økende antikoagulasjonsgrad ved behandling med ufraksjonert heparin (reduserer funksjon hovedsaklig av faktor II og X), og APTT benyttes derfor til monitorering av heparinbehandling. Andre antikoagulasjonsmidler som kan gi forlenget APTT er warfarin, lavmolekylært heparin (LMWH) og direkte perorale antikoagulantia (dabigatran, rivaroxaban, apixaban), men APTT er ikke egnet til monitorering av disse. Hos pasienter med tilfeldig oppdaget isolert forlenget APTT (ingen blødning og normal PT-INR) kan årsaken være lupus antikoagulant, men pasienten kan også ha mangel på faktor XII, prekallikrein eller HMWK, som ikke har noen kjent klinisk betydning. En svært sjelden, men alvorlig årsak til forlenget APTT er inhibitor (antistoff) mot koagulasjonsfaktor (hyppigst Faktor VIII). Kliniske opplysninger er viktig ved tolkning av forlenget APTT, men dersom årsaken ikke er kjent fra før kan APTT mixing (blander 1 del pasientplasma med 1 del normalplasma) være nyttig ved tolkning.

Ved bruk av APTT er det viktig å huske på flere ulike faktorer kan påvirke resultatet. Ved akuttfase vil f.eks faktor VIII øke slik at mangel på en av de andre faktorene kan maskeres (normal APTT til tross for faktormangel). Normal APTT kan sees ved mild faktormangel (avhengig av følsomheten til reagenset), ved von Willebrand sykdom og ved platedefekter. Ved normal APTT og fortsatt sterk klinisk mistanke om blødersykdom bør man derfor gå videre og undersøke på mer spesifikke analyser.

1. CLSI. One-stage Prothrombin Time (PT) Test and Activated Partial Thromboplastin Time (APTT) Test; Approved Guideline-Second Edition, CLSI document H47-A2. Wayne, PA: Clinical and Laboratory Standards Institute;2008.
2. CLSI. Collection, Transport, and Processing of Blood Specimens for Testing Plasma-Based Coagulation Assays and Molecular Hemostasis Assays; Approved Guideline-Fifth Edition, CLSI document H21-A5. Wayne, PA: Clinical and Laboratory Standards Institute;2008.