Omkring 1 g albumin blir hvert døgn filtrert gjennom nyrenes glomeruli. Det aller meste blir normalt tatt opp og nedbrutt av cellene i nyretubuli, slik at u-albumin vanligvis er under 25 mg/L. Proteinfeltet på vanlige urinstiks påviser hovedsakelig albumin, og er en semikvantitativ test. Noen stiks kan vise fargeomslag ned mot 60 mg/L og dette angis ofte som «spor», mens første semikvantitative felt i fargeskalaen tilsvarer oftest 300 mg/L. Moderat økning av albuminkonsentrasjonen, såkalt mikroalbuminuri (25-150 mg/L), kan derfor ikke påvises. Vanlige urinstiks kan heller ikke påvise Bence Jones proteinuri eller tubulær proteinuri. Se også døgnurin-protein og u-albumin.

Rutinetest ved utredning av nyre- og urinveislidelser.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
10 mL frisk og velblandet urin, fortrinnsvis morgenurin. Samles i en ren beholder fri for rengjøringsmidler. Urinen skal ikke sentrifugeres. Oppbevares i kjøleskap hvis undersøkelsen ikke kan foretas umiddelbart.

Alle oppegående personer får normalt økende mengder albumin og protein i urinen utover dagen, «ortostatisk proteinuri». Derfor bør fortrinnsvis morgenurin undersøkes, alternativt må ortostatisk proteinuri alltid tas med ved tolkningen av positiv test.

Positiv test sees ved en rekke tilstander, som kan klassifiseres i tre grupper: prerenale (feber, hjertesvikt, nyrevenetrombose, ortostatisk proteinuri), renale (en lang rekke nyresykdommer) og postrenale (for eksempel urinveisinfeksjoner og blødninger i urinveiene).

Feilkilder: Rester av desinfeksjonsmidler med kvarternære ammoniumgrupper eller klorhexidin i prøvebeholderen kan gi falskt positivt resultat. Det samme kan man se i en sterkt alkalisk urin, for eksempel ved mikrobiell spaltning av urea til ammoniakk.