Apolipoprotein B-100 (apoB) er det kvantitativt dominerende apolipoproteinet i LDL-partiklene, som transporterer kolesterol fra lever til perifert vev (se omtalen av s-LDL-kolesterol). Det er bare et apoB molekyl per LDL-partikkel. Kosentrasjonen av s-apoB blir derved et godt estimat for antall sirkulerende LDL partikler. Forholdet mellom s-apoB og LDL-kolesterol gir derfor et estimat på størrelsen av LDL-partiklene. Små tette LDL-partikler oppfattes som mer aterogene enn store fluffy LDL-partikler. Et høyt forholdstall mellom apoB/LDL-kolesterol indikerer små tette LDL partikler, mens et lavt forholdstall indikerer store fluffy LDL-partikler. Apolipoprotein B-100 dannes i leveren og blir bygget inn i VLDL-partikler, som i sirkulasjonen blir omdannet til LDL-partikler. De vanligst brukte metodene for måling av s-apolipoprotein B medbestemmer både apolipoprotein B-100 og kylomikronenes apolipoprotein B-48 som er produsert i tarmen. Men i prøve tatt fastende vil s-apolipoprotein B være et godt uttrykk for konsentrasjonen av LDL-partikler. Det er akseptert at s-apolipoprotein B, på samme måte som s-LDL-kolesterol og s-kolesterol, total, er positivt korrelert med risiko for utvikling av arteriosklerotisk hjerte-karsykdom.

S-apoB er vist å predikere kardiovaskulær risiko like bra som s-LDL-kolesterol. Likevel kan ikke s-apoB erstatte s-LDL når det gjelder diagnostisering av tilstander og når det gjelder behandlingsmål. I screeningsøyemed har imidlertid apoB/apoA1 flere fordeler, det er gode og standardiserte immunokjemiske analyser som kan kjøres i stor skala med god analytisk kvalitet. Analysene gir valide svar også ved høy triglyseridverdi og det er ikke nødvendig å faste før prøven tas. ApoB/apoA1 gir et enkelt tall å forholde seg, et tall som enkelt å forholde seg til og som kan benyttes i ulike risikokalkulatorer.

Pasientforberedelse
S-apolipoprotein B bør ikke bestemmes ved pågående akutt sykdom, fordi verdiene da kan være lavere enn vanlig. En bør vente med analyse til tre uker etter lett sykdom, og tre måneder etter en alvorlig sykdom som hjerteinfarkt.  For å kunne sammenlikne resultater fra gang til gang er det viktig å standardisere prøvetakingen, for eksempel ved at pasienten sitter og hviler i minst 15 minutter før prøven tas.

Prøvetaking
Serum eller plasma. Unngå langvarig stase. Det er ikke nødvendig å faste før prøven tas.

Kommentarer til referanseområdene
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Det er en linjær sammenheng mellom s-apolipoprotein B og risiko for hjerte-karsykdom, på samme måte som for sammenhengen mellom LDL-kolesterol og hjerte-karsykdom.  Ved vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom det svært viktig å kartlegge den globale risiko der det taes hensyn til forekomst av prematur hjerte-karsykdom i slekten, blodtrykk, blodglukose, alder, kjønn og sentrale livsstilsfaktorer som røyking,  kosthold, fysisk aktivitet og bruk av alkohol.

Høye verdier av s-apolipoprotein B er assosiert med uheldige kostvaner, som høyt inntak av fett, særlig mettet fett. Sekundære hyperlipoproteinemier kan også gi høye verdier og forekommer ved hypotyreose, visse nyresykdommer, og bruk av ulike medikamenter som for eksempel HIV-proteasehemmere. Høye verdier sees ved familiær hyperkolesterolemi og hos pasientene med familiær kombinert hyperkolesterolemi. Høye verdier kan også ses hos enkelte personer som benytter slankedietter med høyt inntak av mettet fett. 
 
Lave verdier kan sees bl.a. ved faste, malabsorpsjon av ulike årsaker, de fleste kreftformer med systemisk affeksjon, alvorlig leverskade, hypertyreose og ved medfødt hypo- eller abetalipoproteinemi.