Notice: Undefined index: HTTP_ACCEPT_LANGUAGE in /var/code/prosedyrebok.web/www/charlie_setlanguage.php on line 2

Notice: Undefined index: HTTP_ACCEPT_LANGUAGE in /var/code/prosedyrebok.web/www/charlie_setlanguage.php on line 3
Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi
AA
Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi
 
Albumin, U
Sist oppdatert: 09.09.2014 Versjon: 1.0
Bakgrunn

Urin albumin er en biomarkør for glomerulær nyreskade. I tillegg til å gi informasjon om nyresykdom er grad av albuminuri korrelert til kardiovaskulær sykdom og totalmortalitet, sannsynligvis fordi de bakenforliggende sykdomsmekanismene er sammenfallende for denne type hjerte og nyresykdommer. Undersøkelse av urin med vanlige urin stiks kan ikke  påvise lave/moderate konsentrasjoner av urin albumin, da urin stiks ikke er følsomme for urin albumin konsentrasjoner < 100-150 mg/L. Urin albumin bestemmes derfor best ved kvantitative målinger og det er vanlig at man, for å standardisere målingen i forhold til ulik uttynningsgrad av urinen, samtidig betsemmmer konsentrasjonen av urin kreatinin og så beregner ratioen mellom disse (albumin/kreatinin ratio). Urin albuminutskillelsen varierer gjennom døgnet og de fleste retningslinjer anbefaler derfor at man standardiserer prøvetakingen og tar en spotprøven om morgenen (morgenurin). Unntaksvis kan man gjennomføre urinsamlinger, da angis utskillelses i mengde per tidsenhet (2).

Indikasjoner

Utredning av mistenkt nyresykdom. Pasienter med diabetes, hypertensjon eller påvist redusert eGFR (<60 ml/min/1,72m2)  skal undersøkes jevnlig, vanligvis årlig. Pasienter som har normal eGFR, bør også undersøkes med urin albumin kvantitering dersom man mistenker nyresykdom (glomerulær skade) (1).

Prøvetakingsrutiner

Pasientforberedelse
Pasienten må være i non-ketotisk tilstand, skal ikke ha symptomer på urinveisinfeksjon eller feber og unngå sterk fysisk aktivitet dagen før prøvetakingen.  Instruer pasienten om hvordan prøven skal tas.

 

Prøvetaking
Morgenurin (spotprøve) med bestemmelse av albumin/kreatinin ratio anbefales. I særskilte tilfeller kan mengde per tidsenhet måles: 1)Urin samlet over natten: Pasienten skal late urin rett før sengetid, kaste urinen og notere tidspunktet. Urin som eventuelt blir latt om natten og rett etter at pasienten har stått opp, skal samles. Urinen blandes godt, volumet måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut en prøve som sendes laboratoriet for analyse. 2) Døgnurinsamling: Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder, til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Døgnmengden blandes godt, volume og samletid måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut 5 mL som sendes laboratoriet for analyse.

Referanseområder

Kvinner og menn

Morgenurin < 2,5 mg/mmol kreatinin (3)
Urinsamling pr tid < 20 µg/minutt i natturin
Urinsamling pr døgn < 30 mg/døgn
Analytisk og biologisk variasjon
Analytisk variasjon 5-15%,
konf. lokalt laboratorium
Biologisk variasjon 25-50%
(albumin/kreatinin ratio) (3)
Total variasjon
(analytisk og biologisk)
25-52%
(albumin/kreatinin ratio)
Tolkning

Økt mengde utskilt urin albumin er den viktigste biomarkør for påvising av glomerulær nyreskade og også den viktigste prognostiske markør for progresjon av nyresykdom. Albuminuri i lavt/moderat nivå sees i tidlige stadier av diabetisk nyresykdom, mens tilstanden enda ofte er reversibel. Behandling med blodtrykksnedsettende midler og bedre blodglukosekontroll kan redusere albuminurien, og forsinke utviklingen av manifest nyresykdom hos pasienter med type I diabetes. Hos pasienter med type II diabetes og/eller hypertensjon er albuminuri en indikator på at pasienten har økt risiko for hjerte-karsykdom og ende stadium nyresvikt og medikamentell behandling vil vanligvis være indisert. Albuminuri i høye konsentrasjoner (> 30 mg/mmol kreatinin, 300 mg/døgn eller 200 ug/min) er forenelig med diagnosen "manifest proteinuri" dvs. irreversibel nyresykdom og henvisning til spesialisthelsetjenesten bør vurderes (2,4).

 

Albuminuri i lav konsentrasjon kan sees ved en rekke kliniske tilstander uten at det samtidig foreligger nyreskade f.eks ved feber, hypertensjon, urinveisinfeksjon, ketoacidose og etter fysisk anstrengelse. Utskillelsen av albumin i urin varierer mye fra dag til dag hos samme person. For vurdering av risiko for diabetisk nyresykdom bør derfor inntil minst 3 ulike urinsamlinger utføres i løpet av minst 1 og maksimalt 6 måneder. Dersom to prøver viser positivt resultat (konf. referanseområdene over) er det forenelig med diagnosen albuminuri (2,4).

Referanser
  1. KDIGO 2012 Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Disease. Kidney International Supplements (2013) 3, 1; doi:10.1038/kisup.2012.73.
  2. Aakre KM. Use and Interpretation of Urinary Albumin and Estimated Glomerular Filtration Rate Findings in Primary Health Care. Bergen Open Research Archive. 2011. https://bora.uib.no/handle/1956/5724
  3. Hallan, H., et al., Microalbuminuria in diabetic and hypertensive patients and the general population--consequences of various diagnostic criteria--the Nord-Trondelag Health Study (HUNT). Scand J Urol Nephrol, 2003. 37(2): p. 151-8.
  4. Miller WG, Bruns DE, Hortin GL, Sandberg S, Aakre KM, McQueen MJ, et al. Current issues in measurement and reporting of urinary albumin excretion. Clin Chem 2009;55:24-38
 
(c) 2017