Protein C er en koagulasjonshemmer som aktiveres av trombin til aktivert protein C (APC) (se også Protein C). Sammen med kofaktoren protein S, inaktiverer APC de aktiverte formene av faktor V og VIII, og trombingenereringen blir redusert. Noen personer har en punktmutasjon i genet for faktor V (Leiden-mutasjonen) (FV:Q(506)), som fører til at APC ikke inaktiverer aktivert faktor V like effektivt som hos de som ikke har denne punktmutasjonen. Dette kan påvises ved analysering av aktivert protein C resistens (APCR). APCR resultatet består av en ratio der koagulasjonstid i sekund målt i plasma tilsatt APC dividert med koagulasjonstid i sekund målt i plasma uten tilsatt APC blir beregnet. Flere laboratorier dividerer også hver koagulasjonstid med koagulasjonstiden i et normalplasma slik at man får en normalisert ratio. Ved APC resistens, som kan sees ved blant annet Faktor V Leiden, vil ratioen være redusert fordi tilsatt APC ikke i like stor grad som normalt klarer å hemme klottdannelsen (se også «Faktor V Leiden mutasjon). Ved måling av koagulasjonstid (med og uten APC) brukes APTT eller Russel Viper venom (DRVVT) reagens. Økt APC resistens kan derfor også sees ved f.eks protein S mangel, protein C mangel og ved økt nivå av f.eks faktor VIII (sees f.eks ved graviditet og inflammasjon). For å øke sensitiviteten og spesifisiteten for FV:Q(506) er derfor nyere målemetoder for APCR modifisert. I denne modifikasjonen fortynnes pasientens plasma i faktor V mangel plasma, og denne modifikasjonen muliggjør analysering av APCR ved ovennevnte tilstander og også når pasienten behandles med warfarin.

APC resistens som skyldes Faktor V Leiden finnes primært i den europeiske befolkning, hvor 3-7% er heterozygote og 0,02-0,13% er homozygote. APC resistens gir økt risiko for venøs tromboembolisme. Heterozygote for Faktor V Leiden har 5-10 ganger økt risiko for venøs tromboembolisme sammenliknet med en normalbefolkning, mens homozygote har 50-100 ganger økt risiko. Blant pasienter med venøs tromboembolisme har ca. 20% Faktor V Leiden mutasjonen og ved trombose i svangerskap ca. 30%.  Ved arvelig økt trombosetendens har opp til 50% Faktor V Leiden mutasjonen, mens til sammen 5-15% har en mangel på enten protein C, protein S eller antitrombin. 

Aktivert protein C resistens (Arvelig trombofili): Indikasjoner for laboratorieutredning med tanke på arvelig økt risiko for trombose (trombofili) er omdiskutert, og indikasjonene under er noe forenklet og basert på forslag fra ulike anbefalinger. Som hovedregel gjelder at testing kun er indisert dersom resultatet vil kunne påvirke behandlingsvalget.

De vanligste indikasjoner er: 

Diagnostisk testing: Venøs trombose før 50 årsalder, residiverende venøse tromboser eller venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon. I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig å analysere både Aktivert protein C resistens (Faktor V Leiden) og de andre arvelige defektene (Antitrombin, Protein S og Protein C) og Protrombinmutasjonen) og i tillegg ervervede defekter (lupus antikoagulant, antistoff mot kardiolipin og beta2 glykoprotein I). Ved påvisning av flere defekter samtidig vil risiko for tromboembolisk sykdom øke betraktelig.

Prediktiv testing: Kontroversielt, men det kan være aktuelt å teste asymptomatiske personer (personer som ikke har hatt venøs tromboembolisme) dersom det er økt hyppighet av venøse tromboser hos unge (<50 år) i slekten. Dette er mest aktuelt dersom det kan settes i verk tiltak (f.eks profylakse i risikosituasjoner) for å hindre venøs tromboembolisme hos den asymptomatiske personen. Prediktiv testing er mest aktuelt ved forekomst av alvorlige arvelige trombofili tilstander (mangel på antitrombin, protein C eller protein S) i familien, eller ved homozygoti for Faktor V Leiden eller protrombin mutasjonen hos søsken. Ved prediktiv testing skal genetisk veiledning gis (se Bioteknologiloven). 

Prediktiv testing av barn: Skal som hovedregel ikke utføres hos asymptomatiske (se Bioteknologiloven).

Feilbruk: Uselektert screening av asymptomatiske (personer som ikke har hatt en tromboembolisk hendelse) f.eks før oppstart av p-piller eller i risikosituasjoner (f.eks i forbindelse med kirurgi) er ikke indisert. Det er ikke evidens for at utredning av antitrombinmangel eller andre arvelige trombofili analyser skal utføres etter arterielle hendelser (hjerteinfarkt, hjerneslag), selv om det er studier som har funnet en assosiasjon mellom arterielle hendelser og arvelig trombofili. Unntak kan være hos unge pasienter. Det er heller ikke evidens for familieutredning med hensyn på arvelig trombofili dersom det er opphopning av arteriell tromboembolisk sykdom i slekten.

Ervervet aktivert protein C resistens: Kontroversielt. Kan sees ved økte nivå av faktor VIII (akuttfase), redusert protein S og/eller protein C. Ved bruk av nyere modifiserte APCR metoder som er tilsatt FV-mangel plasma reduseres forekomsten av ervervet aktivert protein C resistens.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Citratplasma. Unngå langvarig stase.

Svar utgis enten som ratio mellom koagulasjonstidene i plasma tilsatt APC og plasma uten tilsatt APC, eller som en normalisert ratio (koagulasjonstidene til pasientens plasma tilsatt APC og uten tilsatt APC divideres med koagulasjonstidene i normalplasma).

Kvinner og menn

Kommentarer til referanseområdene
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Kun lave verdier har klinisk betydning og defineres som aktivert protein C-resistens.
Pasienter som er heterozygote for Faktor V Leiden mutasjonen har APC-resistensverdier like under nedre referansegrense, mens homozygote har klart lavere verdier (under ca. 0,70 relativt til normalplasma eller under 1,5 som ratio). I tilfeller hvor prøveresultatet gir tolkningsproblemer, kan man utføre genetisk analyse for faktor V Leiden-mutasjonen. Ved bruk av APCR metoder der pasientens plasma ikke fortynnes i FV-mangel plasma kan økt APCR sees ved økte nivå av faktor VIII (akuttfase), redusert protein S og/eller protein C. Ved bruk av APCR metoder tilsatt FV mangel plasma kan høye terapeutiske doser/kontaminasjon av heparin (ufraksjonert/lavmolekylært) påvirke måleresultatet.  Økt tilstedeværelse av lupus antikoagulant og bruk av direkte perorale antikoagulasjonsmidler (dabigatran, rivaroxaban og apixaban) påvirker også måleresultatet. APCR resultater som tyder på heterozygoti eller homozygoti for Faktor V Leiden mutasjonen bør bekreftes med genanalyse.

Baglin T et al. Clinical guidelines for testing for heritable thrombophilia. British J Haematol 2010;149:209-220