Se omtalen av laktat dehydrogenase. LD forekommer i molekylære varianter (isoenzymer) og fordelingen disse varierer mellom ulike vev og organer. Fem isoenzymene av LD kan skilles fra hverandre ved hjelp av elektroforese. De visualiseres med spesifikk farging og kan kvantiteres fotometrisk. Eventuelle makro-enzymer, som er komplekser av LD og immunglobulin, vandrer forskjellig fra disse og kan derfor også påvises. LD-1 dominerer i hjertemuskulatur, men finnes også i pankreas, nyrer og erytrocytter. I flertallet av andre organer som for eksempel lunge, larm, milt, lymfeknuter og lymfocytter, dominerer LD-3 med en ganske symmetrisk fordeling av øvrige insoenzymer. I lever og tverrstripet skjelettmuskulatur dominerer LD-5.

Eventuelt ved utredning av uklare muskelsykdommer. Metoden er lite i bruk.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Bruk bare minimal stase. Serum må skilles fra blodlegemene innen 2 timer. Kan oppbevares inntil 1 døgn i romtemperatur. Prøven må ikke stå i kjøleskap og den må være helt fri for hemolyse.

Tekstet svar med relasjon til rekvirentens anførte kliniske problemstilling.

Ved muskeldystrofi  avtar LD-5, mens LD-1 og LD-2 øker. Dette ses ikke ved nevrogene muskelsykdommer som har normal LD. Økt LD med normal fordeling av isoenzymer forekommer ved inflammatoriske tilstander, maligne sykdommer, pneumoni, infektiøs mononukleose, hypotyreose og uremi. 

Feilkilder: Hemolyse i prøven gir falskt for høye verdier av LD-1 og LD-2.